Bunaden ble skapt i 1914 som et samarbeid mellom Aksel Waldemar og Anna Johannessen i Heimen,og Hulda Garborg .Bunaden fikk svært stor betydning for hvordan idealet for norske bunader skulle være,med ullgarnsbroderi på ullstoff.Førsteutkastet og de tidlige utgavene av bunaden så noe annerledes ut enn bunaden gjør i dag.Hulda Garborg hadde sett noen skjøteliv i Valdres tidlig på 1900-tallet,og ønsket å ta utgangspunkt i dem.Men som hun skriver i boka Norsk Klædebunad i 1917,så falt ikke denne fasongen i god jord hos valdresjentene.Bunaden ble derfor omarbeidet til det Hulda kaller vanleg Livkjole.Og nettopp et slikt livkjolesnitt skulle danne mønster for svært mange bunader utover på 1900-tallet.Idealene som Hulda Garborg sto for bunadarbeidet,var at en skulle bringe videre det beste av gamel prydsøm i de nye bunadene .Hun var godt kjent med at det fantes særegne folkedrakter i mange området,også i Valdres.I boka Norsk Klædebunad skriver hun både om akvarellene som viser bringedukdrakta fra Øvre Valdres,og om at hun har sett rutete livkjoler fra området.Imidlertid er det ikke dette materialet hun syns passer til å skape bunad av,og hunhevder at valdreskvinnene heller ikke finner de gamle modellene tidhøvelege.Til broderiet på bunaden blir derfor utgangspunktet ei silkebrodert lue i brun fløyel,og et sjal i ubleiket lerret.Broderiene blir tegnet ut og omformet,og plassert på de ulike delene av bunaden.Hulda Garborg tok til orde for bunaden skulle lages i gråbrunt eller blått,men i dag produseres den i svart eller blåt ullstoff.Etter Hulda og Heimens tegninger var det meint at stakken skulle være uten broderi,mens en skulle ha et brodert forkle utenpå.Slik var den de første åra,men i dag er stakken rodert og brukes uten forkle.Løslomma har kommet til etter hvert,og det samme gjelder stølebeltet.Bunaden ble rask populær,og at den ble brukt som kostyme i filmen Kristine Valdresdotter,kan også ha spilt ei rolle.

DRAKTDELER

LIVKJOLE: Bunadenlages i svart eller blått ullstoff.Stakken er foldelagt med brei midtfold og resten av vidda fordelt i folder bakover slik at de møtes midt bak.Nederst på stakken er det brodert en bord med mønster fra den gamle fløyelslua og det gamle sjalet.Livet har dag rundere ringing foran enn tegningene fra tidlige modellen viser.Det er brodert på både framstykker og rygg,med samme mønster som på stakken.Foran lukkes livet med skjulte hekter.

SKJORTE:det ble lagt skjorter i bomull eller lin til bunaden.Allerede i utgangspunktet ble det lagd skjorter med alternativt hvit eller kulørt søm.Til den kulørte sømmen tok en utgangspunkt i en bevart skjortekvarde som skulle stamme fra Bagn.Seinere undersøkelser viser at det ikke er belegg for kulørt skjortebroderi i Valdres,og at den gamle kvarden nok har kommet fra et annet område.Den var ,brodert med bomullsgarn i flere farger på linstoff.Det geometriske mønsteret brukes på halskrage og håndlinninger.Som alternativ brukes nå skjorte med ulike geometriske mønstre i hvitsøm.Trådtunger brukes også som kanting.

HODEPLAGG:Lua som var utgangspunkt for broderiet,var i brun fløyel med silkebroderi.Til bunaden har lua hele tida blitt lagd i samme stoff som livkjolen,med ullgarnsbroderi.Fasongen på lua er som ei tradisjonell lue,såkalt kjakaluve,og både dengamle lua og bunadlua har broderi på pull og framstykke.Pullen er tilnærmet firkantet,og sydd glatt til et rektangulært pannestykke som går ut i to flipper ved ørene.Lua festes med knyteband underhaka.

LØSLOMME: Det er lagd ei lomme til bunaden i samme stoff som livkjolen,med et element av broderiert på framsida.Lomma henges i livlinja.Den har sølvfarget lås og krok;typene har variert etter hva som fins i handelen.

YTTERPLAGG; Det er lansert både troye og kep til bunaden,og disse plaggene er felles for denne og den andre broderte Valdresbunaden.De lages i samme stoffsom bunaden.Bunadtrøva har utgangspunkt ei gammel pipefoldetrøye fra Kvien i Vang,men skiller seg nokså mye fra denne.Den nye har ettersittende bol og videermer,som er tett foldelagt ved skuldrene og avsluttes med linning ved håndleddene.Fra livlinja er det sydd på ei kappe som er glatt foran og tett foldelagt bak.Trøya lukkes med skjulte hekter eller knapper i sølv eller tinn.Kepen lages enten så sid som stakken eller trekvart sid.

UNDERSTAKK OG STRØMPER: Det er ikke lagd noen egen understakk,men det anbefales å bruke en i et stødig materiale som gir vidde til stakken.Det brukes svarte strømper.

METALL:Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden,men Valdres er rikt på sølvtradisjoner,og en bruker av de ulike modellene som fins i handelen.Det vanlige er ei til to søljer og mansjettknapper i skjorta.I tilegg har noen begynt å bruke et stølebelte med sølvtøler til bunaden.Lommelåsen er i sølvfarget metall,mens knappene i trøya er i sølv.