Bunaden er komponert med utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene som var i bruk i Nord-Gudbransdalen på 1800-tallet og inn på 1900-tallet.En kjenner ikke til at tilsvarende livkjoler ble brukt i Gausdal;det er komposisjonen av bunaden og navnet som knytter den til dette området.I begynnelsen ble den lagd med rutet stoff både i stakk og liv,men etter ei stund gikk en helt over til å ha ulike materialer i de to delene.

DRAKTDELER

Livkjolene: Stakken er i rutemønstret ullstoff med bunnfargene rustrødt,blått,brunt og grønt.I en del av rutene er det brodert blomster.Disse kan variere både i mønster og farger.Staken er foldelagdmed brei midtfold foran og resten av vidda fordelt bakover.Stakken er sydd fast til livet,som i dag lages i ulike damaskstoff.Det er brukt mange ulike stoff gjennom tida,alt etter hva som har vært i handelen.De fleste av dem er damasker eller brokadelignende stoff i flere farger.Fasongen på livkjolen er hentet fra tradisjonelle livkjolene i Nord-Gudbransdalen,best kjent som råndastakk.

LØSLOMME: Til bunaden hører ei løslomme,som henges i overgangen mellom stakk og liv.De fleste lommene lages i stakkestoffet.

SKJORTE:En følger den samme skikken med skjorte til denne bunaden som til de andre livkjolene fra Gudbransdalen.Oftest er dette ei hvit bomullsskjorte med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger.Kragen brettes ned.

YTTERPLAGG: Det brukes samme type trøye som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen.Til denne bunaden lages trøye ofte i hvitt klede eller i toskafts ullstoff.

UNDERSTAKK OG STRØMPER:Det er ikke bestemtnoe eget om understakk til bunaden,men det er vanlig å bruke en solid understakk som gir stakken vidde.Det brukes tette,svarte strømper.

METALL:Det er bevart mye draktsølv i Gudbrasnsdalen,og den mest karakteristiske pyntet er en såkalt dingsilknapp,som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid.Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk,og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen.Begge festes i skjorta.Ellers brukes det ulike typer sølv til bunaden.En del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900,har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbransdalen; lette,spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje.Søljene er gjerne hjerteformede og kan ha krone på toppen.Lommeslåsene til bunaden har variert etter hva som fantes i handelen.I tilllegg brukes mansjettknapper i skjorteermene.