Hovedkildene til  bunaden er en stakk og ei trøye som Bergljot Wicklund fant ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.Hun fikk hjelp av Heimen Husfild i Oslo til å omarbeide broderiene på stakken,slik at de passet til bunadbruk.Sjøl om bunaden altså har utgangspunkti bevarte  draktplagg,viser den mer av  hvordan idealene for bunadarbeid var i mellomkrigstida enn hvordan kvinnene i Nordland faktisk gikk kledd rund 1800.
I nyere tid er det også utarbeidet en hverdagsbunad i bomull,på bakgrunn av festbunaden.

LIV: Det var ei rokokkopreget trøye i blå og grønn damask som dannet utgangspunkt for fasongen på livet til bunaden.Den gamle trøya er datert til slutten av 1700-tallet og skal være fra Bodø.Trøya ble omarbeidet til et liv,og i stedet for det opprinnelige damaskstoffet ble livet lagd i ensfarget ullstoff.Broderiet ble hentet fra stakkeborden.
 Bunaden har liv i rødt ullstoff.Livet har oppsplittede skjøter foran og isydde kiler bak.Foran lukkes det med skjulte hekter.Den er  flerfarget ullgarnsbroderi både foran og bak på livet.
STAKK: Den gamle stakken som kommer fra Ulvsvåg i Hamarøy,er en såkalt stukken stakk,detvil si vattert.Den er i brunt stoff,kantet med et rødt kanteband nederst,og har lette,hvite blomsterranker brødert nederst.En antar at mange slike vatterte staker,som var moderne på 1700 talet,var understakker.Til bunaden ble broderiet omformet til et flerfarget ullgarnsbroderi,og vatteringene på stakken ble utelatt.Den ble imidlertid lagd i brunt ,slik som den bevarte,gamle stakken.Bunadstakken er foldelagt til ei linning i livet,med brei midtfold samt folder lagt bakover over hoftene.Midt bak er stakken rynket.
SKJORTE: Fasongen på skjorta har ikke utagangspunkt i særskilte lokale forbilder.Skjorta er i hvitt lin,sydd i primærsnitt,har et legg på skuldrene og er rynket i halsen.På kragen og håndlinningene og  i bringa er det brodert med hvitsøm.Mønsteret er utarbeidet av Ingeborg Hjemseth,med utgangspunkt i et vevd teppe fra Hattfjelldal.
HODEPLAGG: Det er utarbeidet ei lue til bunaden.Den lages i enten rødt eller brun ullstoff,og har et broderimotiv hentet fra stakken.Lua har rundet pull,som er rynket til framstykket.Der er broderi på både pull og framstykke.Framstykket går ned i to flipper ved ørene,og er kantet med en smal ,hvit blonde.Lua kan ha knyteband av flerfarget silke.
YTTERPLAGG: Det ble utarbeidet ei trøye med  utgangspunkt i den  bevarte trøya fra Bødo,men den kom ikke i produksjon.Slike gamle damasktrøyer regnes gjerne for å  være erstatninger for liv,og ikke ytterplagg,men  ofte hadde en trøyer utenpå disse igjen –med samme fasong,men i tjukkere materialer.
 Til bunaden brukes derimot en kep i samme ullstoff som stakken ,med rustrødt før.
SRØMPER: Den brukes enten potteblå,svarte eller røde strømper.
METALL: Lommelåsen kan være i ulike  materialer,etter hva som fins i handelen.Fra begynnelsen av var det  ikke utarbeidet eget sølv til bunaden,men det har vært vanlig å bruke ei til to søljer  i sjorta, samt mansjettknapper.Senere har Asbjørn Mathiassen designet egen sølv som består av halsnål,sølje med kjede samt mansjettknapper til skjorta, hekter til vesten, kephekte, ørepynt og veslelås.