Bunadmestern

Gudbrandsdalens festbunad

Gudbrandsdalens mannsbunad

Hamarøybunaden

Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen

Livkjoler fra Gudbrandsdalen

Lofotbunaden

Mannsbunad for Nordland og Troms

Mannsbunad fra Valdres

Vestfold kvinnebunad 1932-modell

Vestfold kvinnebunad 1956-modell

Østfold kvinnebunad

Kvinnebunad fra Valdres

Rutastakken bygger på folkedrakttradisjonene i tida mellom 1850 og 1870, og er altså samtidig med både rutastakk i Romsdal og rutaliv og råndastakk i Gudbrandsdalen. Som bunad har rutastakken i Valdres blitt tatt opp igjen i ulike varianter til ulike tider gjennom 1900-tallet. I dag forhandles den i mange ulike rutastoff, og snittet i flere gamle rutastakker er kopiert.

Rutastakken bærer preg av nyrokkoko som stilperiode, og midt på 1800-tallet da den stilen slo gjennom, ver det moderne med ulike rutemønstrete ullstoff, gjerne med rødt eller grønt i kombinasjon med sauesvart og lilla. Disse ble i en del distrikter leget som livkjoler, der stakk og liv henger sammen. Vi kaller gjerne typen for yngre livkjolesnitt. Overlivkjole, livstakk og andre ord brukes også. Det er bevart et rikt draktmateriale i Valdres fra denne tida, og de fleste av rutastakkene som leges i dag, er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg.Den tida da slike var i tradisjonell bruk, ble stoffene vevd hjemme, og det ble ofte brukt samma rutastoff i livkjolen for kvinner og i vesten for menn. Ettersom perioden da plaggene var i bruk, strekker seg inn i de første åra som fotografiet kom i bruk, fins det også fotomateriale av slike klær, noe som bidrar til å forsterke kildematerialet vesentlig.

Hulda Garborg omtalte tidlig på 1900-tallet rutastakkene som "mindre fine" enn broderte bunader, og dette er noe som har blitt hengende igjen ved dem. Tidlig på 1900-tallet var det helst broderte bunader som ble regnet som festbunader. Dette stemmer ikke med den tradisjonelle draktskikken; på den tida fylte samme type draktskikk alle funksjoner fra hverdagsklær til bryllupsklær. Dette at rutastakkene ble karakterisert som hverdagsbunader, førte også til at de ble tatt i bruk i turistnæringa som serveringsantrekk, og rutastoffene ble vevd i både halvull og bomull.

	En rutastakk fra Semeleng i Vestre Slidre var også utgangspukt for fasongen på den såkalte "nye valdresbunaden", som var ferdig i 1948. Til denne bunaden var det bare snittet som ble brukt; ellers har bunaden utgngspunkt i ei brodert lue. Men på 1960-tallet kom stadig flere rutastakker i bruk. En forsøkte å kopiere ett rutastoff fra hver. kommune, og deretter ble det lagt rutastakker med snittet fra henholdsvis stakken fra Semeleng og en stakk fra Røyne i Øystre Slidre. I Etnedal valgte de å ta utgangspunkt i en rutet kjole, og brukte det stoffet til en livkjole. I dag leges det bunader med både maskinvevne og håndvevde rutastoff. Det finns ca 17 ulike rutastoff i handelen, og en arbeider for at alle bunadene skal være mest mulig i tråd med det gamle tradisjonsmaterialet. DRAKTDELER. Livkjole: Livet er kraftig utringet, og holdes sammen med skjulte hekter foran. Ermringningene er skåret sterkt bakover,slik at ryggen er smal. Stoffet er lagt på skrå,slik at rutene skrår mot midjen. Stakken er sydd fast til livet, og har brei fold foran og et rynkeparti midt bak. Det varierer om stakken har rynker helt rundt fra midtfolden foran, eller om det er folderover hoftene og rynker bare midt bak. Stakkelengda har variert kraftig gjennom de åra bunaden har vært i bruk. I dag lages stakken gjerne så langt at den går til smalleggen. I enkelte perioder har den vært nesten knekort. Noen stakker lages med hengefold langt ned på stakken. Trøye: I den perioden da rutastakkene var i daglig bruk, var trøya et uunværlig plagg. En viste seg helst ikke uten trøye på, og det var i alle fall utenkelig å gå til kirke uten trøye. Det er to ulike trøyer i bruk til rutastakken i dag. Den ene er eisåkaldt pipefoldtrøye, som har utgagspunkti ei trøye fra Kvie i Vang. Den gamle trøya har et stoffbelte kantet med svart fløyel. Bunadtrøya er fasongsydd i bolen, med knapper foran. Ermene er smale, med fløyelsdekor nederst. Fra livlinja er det ei kappe som er glatt foran og foldelagt bak. Denne trøya lages i klede. Den andre trøyetypen er ei såkallt rukketrøye, som også er fasongsydd i bolen. Fra livlinja er det ei rynket kappe, som går ut over hoftene.Rundt livet på denna trøya kan en ha et perlebrodert belte som lukkes med sølvhekter foran. Noen bruker også et rødt stoffbelte med messingstøler. Stølebelte hører egentlig til en eldre drakttradisjon.