 Livkjoler fra Gudbrandsdalen
|
Gudbrandsdalen har en variert folkedraktskikk med drakter som har vært i bruk nesten opp til vår tid,og senere en bunadtradisjon med rekonstruerte og nykomponerte drakter. Den mest kjente av "stakkene" fra Gudbrandsdalen er utvilsomt Rondastakk og rutaliv. Den er riktig nok en bunad fra Nord-Gudbrandsdalen, og er blitt populær langt utenfor dalen. Men også andre varianter med bakgrunn som folkedrakter er tatt opp igjen som bunader de senere årene,som Trykktystakk eller Trykktykjol og Damaskstakk også kalt Damaskkjol. For å skille dem fra de kjente broderte bunadene fra Gudbrandsdalen omtales de som stakker. |
Kort om Gudbrandsdalsdrakter
PÅ 1700-tallet i Gudbrandsdalen var de fineste draktene sydd av importerte kostbare stoffer som silke og ulldamask, og stoffene hadde mønster i flotte farger med blomster og bladranker. Kunne mann skaffe seg disse stoffene enten fra reiser eller kjøpt av kramkarer som dro rundt på bygdene, sydde man både stakker og skjøteliv (folder nedenfor livlinjen) av finstoffene. For draktene var den gang delt i to: stakk og liv. Slik kunne plaggene bedre utnyttes, og man kunne variere antrekket med f.eks. ulike liv. |
| Flotte stoffer i brocade og damask til livstykker |
 |
Med bakgrunn i folkedraktene
Men med 1800-tallets befolkningsøkning og uroen under Napoleonskrigene ute i Europa ble det dårligere tider og knapphet på stoffer. Det ble derfor behov for omsøm av det man hadde av klær, og fingernemme skreddere hadde nok å gjøre. Da empiremoten kom til Gudbrandsdalen rundt 1830, og konene syntes stakk og liv skulle være sammensydd til en "kjol",fant folk frem gamle skjøteliv fra kister og klesloft, klipte skjøtene av livet og sydde disse avklipte livene på nye stakker. En ny folkedrakt som ble kalt snørelivskjol eller stakk, utviklet seg i Nord-Gudbrandsdalen, Snøreliv kom av at den i tidligere tider hadde vært snørt sammen foran før man begynte å bruke hekter. Men de smale selene og utringningen var trekk man beholdt fra rokokkotidens antrekk. Av gamle liv er det registrert et uttall varianter i Gudbrandsdalen både av rutete, stripete og ensfargede stoffer samt broderte. På 1830-tallet var stakken som oftest i hjemmevevd, stripete stoff, og den ble kalt Rondastakk øverst i Gudbrandsdalen. Navnet kommer ikke av Rondane, som mange tror. Nei, ordet rond eller rand har betydningen stripe, altså en stripestakk.
Det var vanlig å veve med ull både i renning og innslag, før bomull ble vanlig handelsvare. Da ble bomull tatt i bruk i renningen, og stoffet ble kalt "verken". Men hvis denne drakten hadde stakk av damask, ble den naturlig nok kalt damaskstakk eller -kjol, og drakten med trykt mønster på stoffet het trykktystakk eller -kjol. Snittet var det samme, men de sistnevnte var nok litt dyrere, Stakken fikk etter hvert en åpning på venstre side med en påsydd klaff. Det karakteristisk legget på hengefalden skulle være på alle stakkene. Dette er et resultat av ønsket om å ha mulighet for omsøm. Hengefalden er blitt så vanlig at selv stakker til voksne har denne.
Det finnes en rekke varianter av rutastakker fra Lesja og Dovre. Man brukte der samme stoffet til hele drakten. Livet ble sydd av en bredde av stakkestoffet. Lignende drakter finnes i Valdres , i dag tatt vare på som Rutastakker. |
Varianter av mønstrene på rutastoffet til livet; som brukes på Rondastakk og rutaliv |
 |
| Rondastakk ofg rutaliv har mange "voksemuligheter" for små jenter. Selen kan forlenges ved skulderen, og leggene på stakken kan jo legges ned |
 |
 |
Rondastakk og rutaliv
Som navnet sier, består drakten som oftest av en dtripete stakk med et rutete liv. I Nord- Gudbrandsdalen hvor Rondastakk og rutaliv hører hjemme, er den en festbunad. Den er velkjent av mange også andre steder i landet- utallige stivpyntede småjenter på 17.mai har hatt på seg denne bunaden. Men Rondastakken har ikke vært ensartet opp gjennom tidene. Den utviklet seg også etter 1830-årene, og det finnes flere varianter av drakten i dag - med mønstre både i striper og ruter. Flere "rødlige" utgaver med variasjoner i stripene finnes, men også en "grønnlig" variant er å få av stakkestoffet, som er vevd i toskaft verken, dvs. bomull og ull. Mangfoldet av stakker er nå naturlig nok blitt mindre enn den gangen hver gård hadde "sitt mønster". Av gamle stakker og liv er det samlet inn ulike varianter, som nå finnes på museer.
|
| Velkjente vevde forklær, men også hvite bomullsforklær og broderte silkeforklær finnes |
 |
Damaskstakk
Som nevnt foran kalles denne drakten også Damaskkjol.Den blir sydd av rekonstrukerte 1700-tallsstoffer.Stakken er i sort eller grønn ulldamask,og livet kan være i ulldamask-eventuelt i silke eller brokade.Livet er foren med lin.Som en direkte fortsettelse av den todelte 1700-tallsdrakten omtalt på s.72-73,begynte man nord i dalen å sy gamle 1700-talls liv på damaskstakker.Etter hvert gikk man trolig over til også å sy nye liv etter mønster av de gamle-og dermed var tradisjonen skap.Disse festdraktene var i bruk ved høytidelige anledninger opp til nyere tid,dvs.noen tiår inn på 1900-tallet,og det gikk ikke lenge før drakten ble tatt opp igjen som bunad .Damaskstakken er en fin festdrakt og kan varieres med nydelige stoffer til livstykket.Det fantes sikkert flere i gamle dager,men nå må husflidstutsalgene begrense utvalget ellers blir Damaskstakkene nok for dyre,men syrman dem selv,er det vel rom for variasjoner nå som før?
Trykkstakk
Navnet på denne drakten forteller at tøyet er påtrykt et mønster.Den kalles også Trykktykjol eller Trekktykjol.Stoffet ble vevd av hjemmespunnet garn og fraktet til Trondheim fra bygdene Lom og Skjåk,hvor man har registret mange av denne typen drakter.I Trondheim ble stoffet farget og mønsteret ble påtrykt.Bunnfargene i trykkystakkene som selges i dag,er burgunder eller grønn med er fint mønster av blader og ornamenter i sort eller mørkere grønn.Mønsteret er en kopi av en 1800- talls stakk fra Skjåk.Livet er sydd av mønstervevd ensfarget ullstoff enten i rødt,grønt eller blått.Stoffeter en rekonstruksjon av et 1700-tallsstoff.Stakk og liv er syddsammen som på Rondastakk og rutaliv,og snittet er det samme.Hvit skjorte i lin eller bomull og stivatørkle brukes til Trykkystakken,og søljer som til Rondastakken.Men man må gjerne pynte seg med en arvet sølje,selv om den ikke er fra Gudbransdalen. |
| To av dagens varianter av stripestoffet til Rondastakk og rutaliv |
 |
| En spiss av livet til Damaskstakken vist på nederkanten av stakken, som har en tvunnet ullsnor til forsterkning og blomstret stoff på baksiden av falden som skoning. |
 |
| Trykktystakken har håndsydd liv i samme snitt som rutalivet |
 |
| Trykktystakk kan også i dag fås i flere farger, se også damene på bilder nede |
 |
 |
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
