Bunaden er utarbeidet av Åsmund Svinndal i samarbeid med Heimen Husflid i Oslo. Ble satt i produksjon i 1952, og bygger på en vest og ei skjorte fra Nannestad, samt et malerier fra Aurskog, men er nokså fritt komponert i forhold til kildene.
Allerede i 1936 ble det nedsatt ei nemnd i Romerike Ungdomsforbund som skulle forsøke å lage en mannsbunad. Det arbeidet førte ikke til noe, men ungdomsforbundet var aktivt deltagende i å lage kvinnebunadene. Etter andre verdenskrig ble arbeidet tatt opp igjen, med Åsmund Svinndal i spissen. Han var fra Nannestad, og var aktiv i Bondeungdomslaget i Oslo og i leikar-beidet i Noregs Ungdomslag. Bunaden ble utarbeidet i tett samarbeid med Heimen Husflid i Oslo, som eies av Bondeungdomslaget i Oslo (BUL Oslo). Ettersom en ikke hadde noen komplett mannsdrakt å ta utgangspunkt i, ble bunaden nokså fritt komponert ut fra et maleri fra Aurskog. Det ble malt en gang rundt 1810 og skal forestille Anders Haneborg fra Høland.
Bunaden forhandles av Heimen Husflid i Oslo, men lokale foreninger på Romerike arrangerer kurs. Den har fått litt ulik utforming ut fra hvem som produserer den. Bunaden produseres også i barnestørrelser.

DRAKTDELER

trøye: Trøya, eller kjolen, som den vanligvis kalles i skriftlige kilder, har utgangspunkt i rokokkomo-tens just au corpus. Slike trøyer kalles også råkk på Romerike. Det er maleriet fra Aurskog-Høland somdanner utgangspunkt for trøya til bunaden. sam men med Eilert Sundts beskrivelser av klesskikken i første del av 1800-tallet.
Trøya er i hvitt vadmel, og stopper ti centimeter over kneet. Den er enkeltspent med fem knapper i sølv eller tinn, og har tilsvarende blinde knapphull på motsatt side. Knapphullene er sydd med rødt. Sundt forteller om draktskikken på Romerike at bygdene kunne gjenkjennes på fargen på knapphul lene, og Helge Refsum skriver at det ble brukt røde i Aurskog, grønne i Gjerdrum og blå i Sørum.

vest: Utgangspunkt for bunadvesten er en manns vest i seinempirestil fra Elton i Nannestad. Den hører altså egentlig til en yngre draktskikk, da trøy ene var korte foran og hadde lange skjøter bak. Ori ginalvesten er i bomull med silkestriper. Til bunaden veves den i mørkeblått ullgarn med striper i mercerisert bomull. Stripene er gule, rødbrune. hvite og grå, og går på langs på vesten. Mens origi nalen har ståkrage, og en i utgangspunktet forsøkte å kopiere denne, har bunadvesten gradvis fått ei stadig flatere krage. På framstykkene er det to la mer, og rygg og for er i lerret. Vesten er enkeltspent, og lukkes med knapper i sølv eller tinn.

bukse: Det brukes svart knebukse i klede til bunaden. Den har en brei klaff som kneppes foran. Det er ikke lokale forbilder for buksa - den er lagd som andre bunadbukser. Ved kneet har den splitt som lukkes med knapper og spenne.
skjorte: Ei skjorte fra Trøgstad i Nannestad varblant tekstilene som ble registrert på 1930-tallet. Den skal være nøyaktig kopiert til bunaden, med hvitsøm på halskrage og håndlinninger. Bunadskjorta lages som originalen i hvitt lin. Den holdes sammen av ei nål formet som en dobbel-halsknapp i halsen, og mansjettknapper i ermene.

hodeplagg: Det er ikke lansert noe eget hodeplagg til bunaden. Mannen på maleriet fra Aurskog-Høland har ei rød lue med blå oppbrett Mange bruker en svart filthatt til bunaden.

strømper og band: Først ble bunaden lansert med blå strømper som på maleriet, men etter ha gikk flere og flere over til hvite strømper. I dag brukes begge deler, men hvite er hyppigst å se. De strik kes i et mønster kalt havskum som er dokumert i Eidsvoll. Strømpene holdes oppe av flettede strømpeband i ulike farger.

metall: Det er registrert ganske mye sølv på Rome­rike - sammenlignet med hvor lite tekstiler som er registrert. Mannfolkene kan ha brukt enkle skjorte-ringer i skjortene, og slike fins i handelen i dag. I tillegg brukes mansjettknapper i ermene. Knap­pene til vest, bukse og trøye fins i ulike varianter. Noen er kopiert nokså nøyaktig etter gamle knap­per, og har et enkelt blomstermotiv på framsida. Andre er lagd med utgangspunkt i elementer fra kvinnesøljer, slik at det i dag fins både vesteknap-per og mansjettknapper med kong Christian 7. sitt monogram i handelen. Denne måten å lage sølv­smykker på har ikke rot i tradisjonen. Knappene og spennene i klærne kan også være i tinn.