 |
Mannsbunad fra Nordland og Troms |
|
 |
Den første nordlandsbunaden for menn var en brudgomsdrakt sydd spesielt til Johannes Eidnes i 1924, av skredder Cornelius Jacobsen i Harstad. Om skredderen sier Eidnes i en artikkel at; «Han hadde i læreåra sine og seinare vore med å sy nordlandsbunad for menn. Og mannen var av den gamle og støe og grundige typen som ein kunne tru på heilt ut». Eidnes hadde selv vært aktivt med på å samle inn draktmateriale som kunne benyttes i arbeidet med bunaden. Kildematerialet kommer fra ulike steder i Nordland og Troms; Lofoten, Dunderlandsdalen, Vefsn, Andøya, Lenvik og Kvæfjord. Og mannen med den første bunaden syntes fornøyd med utviklingen; «Det syner seg særlig på stemner og festar der frilyndt ungdom kjem saman, at dei helst likar nordlandsbunadene både for kvinner og menn til festbruk».
TRØYE: Denne korte trøya syes i svart ullklede. Trøya er dobbeltspent med 10knapper som som skal ikke kneppes. Den har ståkrage og nedbrettede slag. Ermene er glatt isydde og har to pynteknapper nederst. I ryggen er det to buede sømmer. Trøya har tre lommer, en på hver side og en innerlomme.
BUKSE: Til bunaden hører en knebukse av svart ullklede. Mønsteret har utgangspunkt i ei gammel knebukse ved Vefsn Museum. Buksa er ei klaffebukse med to sidelommer under klaffen. Klaffen stenges med fem store knapper. Innvendig på linningen sitter små knapper til å feste bukseseler i. Knebuksa har fire knapper nederst ved kneet, og ei spenne som lukker linningen.
VEST: Vesten syes i et grågrønt, blomstrete, brokadelignende stoff, eller i rødt, grønt,blått eller i rødt-og-grått-rutete ullstoff. I ryggen og i foret er det grågrønn bomullssateng. Modellen går ned i en spiss foran og har en liten splitt i hver side. Vesten har ingen krage, men nedbrettede slag som er festet med hver sin knapp. Den er dobbelspent med seks små sølv- eller tinnknapper på hver side. Den har to brystlommer og to sidelommer. I Troms brukes samme stoff som til Tromsbunaden for kvinner.
SKJORTE: Det brukes ei hvit lin- eller bomullsskjorte med stående krage og glatt isydde ermer. Skjorta har ikke broderi, men et spesielt bryststikke med påsydd bise til pynt. Halslinningen har to knapphull foran som lukkes med en sølvknapp.
STRØMPER OG STRØMPEBÅND: Strømpene skal være blå med hvite spetter. Eidnes forteller hvordan de gjorde det på hans tid; «Dei kvite partia i garnet kom fram på den måten at dei bandt stramt over hespa på visse stader før dei stakk ho i fargegryta».
Flerfargede flammebånd holder strømpene på plass. Båndene ble flettet med fingrene og kalles fingrede eller smettede bånd. Garnet som brukkes, er rødt, blått, hvit og gult ullgarn.
HODEPLAGG OG HALSTØRKLE: På hodet kan man bruke en svart, flatpullet bunadshatt.
Rundt halslinningen knytes et flerfarget silketørkle i ei sløyfe. Det finnes også ferdigsydde sløyfer man kan bruke. Brukes ikke tørkle, kan man bruke ei sølje istedenfor halsknapp i halsen.
METALL: Knappene på trøye, vest og bukse er i sølv eler tinn. Det brukes totalt 18 små og 24 store knapper, samt to spenner ved kneet i sølv eller tinn. Mansjettknapper, halsknappen og sølja er i oksidert sølv med blomstermotiv. Det er på knappene man kan skille mellom menn fra Nordland og fra Troms. Nordlendingene bruker samme knappemotiv som på kvinnebunaden fra Nordland. Disse knappene lages av gullsmed Harald Rørvik AS i Mosjøen. Menn fra Troms kan enten bruke kopier av knappene på Eidnes`opprinelige bunad, eller de samme knappene som blir bruky til kvinnebunaden fra Troms. ”Eidnesknappen” produseres av gullsmed Wintervold i Tromsø, de andre knappene av gullsmed Kristiansen i Tromsø. |
|
 |
 |
| |
| |
| |
| |
|
